10 20 40 60 cm

mittakaava > 60 cm

         
© Copyright: Bilder:

Gösta Sundman: Suomen Kalat (Kansalliskirjasto, The National Library of Finland), Lauri Urho, Petri Savola (Uudenmaan ympäristökeskus), Jouko Lehmuskallio

. All rights reserved.

Ål

Anguilla anguilla

  • Familie: Ålefamilien – Anguillidae
  • Andre arter som minner om ål: Bekkeniøye, elveniøye, langhalet langebarn, tangsprell, ålekvabbe
  • Størrelse: Hunn 50 100 cm, 0,5 2 kg, maks 3 4 kg. Hannen er mindre, vanligvis under 50 cm.
  • Beskrivelse: Lang og sylindrisk slangelignede kropp, flatere på sidene og mot halen. Lang ryggfinne som går i ett med halefinnen og gattfinnen. Ingen egen halefinne. Mangler også bukfinner. Lang og utstående underkjeve. Små gjelleåpninger bare på sidene. Skjellene er små og avlange, nesten ikke synlige med det blotte øye. Øynene forstørres ved migrering til havet.
  • Farge: Umodne (gule) åler er mørkt olivengrønne med gulaktig buk. Før de migrerer for å gyte, blir ryggen svartbrun, buken nesten hvit og sidene får et metallisk skjær.
  • Formering: Når det kommer til formering er ålen kanskje den merkeligste og mest gåtefulle av Finlands fisker. I en tid da vi til og med har avdekket det menneskelige genomet, er det utrolig å tenke på at vi ennå ikke kjenner detaljene i ålens gyteprosess. Når de voksne ålene har forlatt ferskvannet, migrerer de til Sargassohavet i Vest-Atlanteren, der de dykker ned i dypet. Det er fra her at den lille bladformede ålelarven (leptocephalus) starter den lange turen hjem ved å la seg drive med Golfstrømmen. Når de nærmer seg kjente kyster, mister de gjennomsiktigheten, får pigmentering og når elvemunningene som glassål. Disse bitte små ålene tar seg opp i elvene på leting etter innsjøer. I dag hindrer vassdragsreguleringer mange åler i å nå målet, og utsetting av unge åler og glassål fra havet til ferskvann er den eneste måten å opprettholde ålestammen i vassdragene på.
  • Mat: Virvelløse bunndyr og småfisk.
  • Utbredelse og biologi: Alle åler i innsjøene i Sør-Finland er satt ut. Selv om det kan forekomme naturlige vandringer, ser dette ut til å ha minket betraktelig. Ålen liker seg under forskjellige forhold, men ser ut til å foretrekke varme og grunne vann rike på mat. Først og fremst aktiv om natten, når den er på jakt etter bytte. Om dagen når det er lyst, og sannsynligvis hele vinteren, ligger den skjult på bunnen.

Ålen har rykte på seg for å være en sterk og robust fisk. Disse egenskapene trengs for å fullføre den lange og krevende vandringen fra ferskvann til gyteplassene i Atlanteren. Ålen er sterk og sleip og vanskelig å få tak på. For å rømme fra en båt trenger den bare å få halen over relingen. Ålene fortsetter å vri og vende på seg etter at de er sløyet og har fått hodet kuttet av! De kan overleve i lange perioder på land, takket være de små gjelleåpningene.

Follow us!

National fishing travel site of Finland: www.fishinginfinland.fi




Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page