10 20 40 60 cm

mittakaava < 40 cm

         
Carassius carassius & Carassius gibelio
© Copyright: Bilder:

Gösta Sundman: Suomen Kalat (Kansalliskirjasto, The National Library of Finland), Jouko Lehmuskallio, Lauri Urho

. All rights reserved.

Karuss

Carassius carassius

  • Familie: Karpefamilien – Cyprinidae
  • Lignende arter: Damkaruss, karpe
  • Størrelse: Innsjøvarianten er vanligvis 20–35 cm, maks ca. 40 cm og 1 kg, sjelden over 2 kg. Damvarianten 5–15 cm.
  • Beskrivelse: Den rasktvoksende varianten av karuss, som vi finner i næringsrike innsjøer og viker langs kysten, er en robust fisk med dyp kropp og fremtredende skjell. Skilles fra andre fisker med dyp kropp i karpefamilien ved de avrundede endene på den store halefinnen. Bare karpen, som er satt ut enkelte steder i Finland, har en lignende halefinne. De to skal ikke kunne forveksles, da karpe har skjeggtråder rundt munnen. Fisken som ligner mest på karuss, er den nære slektningen damkaruss, en ny fiskeart i Finland. De to har imidlertid ikke bare ulike farger, men kan også skilles på skjellstørrelsen. Karuss har 31–35 skjell langs sidelinjen, mens damkaruss, med noe større skjell, har 27–32. Den saktevoksende damvarianten av karuss har et større hode i forhold til kroppen, og den har ikke like dyp kropp som innsjøvarianten. I kroppsform minner den om karpe, men i Finland er karuss alltid mindre. Dette er fordi karpe settes ut når de er større enn karussen kan bli. I tillegg mangler karuss skjeggtråder. Damvarianten er ofte den eneste arten som finnes i grunne og næringsrike dammer. Kroppsformen og proporsjonene varierer mye fra innsjø- til damvarianten, avhengig av den tilgjengelige maten.
  • Farge: Jevnt over grå når den er ung, mer gyllen på sidene etter hvert. Eldre innsjøvarianter har en mørkere gull- eller kobberfarge. Anstrøk av rødt på buk- og gattfinnen. Damkaruss beholder sølvfargen på sidene også når den er utvokst. En sikker måte å skille de to fiskene på, er ved å se på fargen på membranen som dekker bukhulen. Den er hvitaktig hos karuss og svart hos damkaruss.
  • Formering: Gyter i varmt vann i grunne viker med mye siv. Gytingen kan foregå i flere etapper, og den kan vare fra sent i mai til juli. I skumringen kan man se gytende karuss som plasker i vannet.
  • Mat: Bunnorganismer, insekter og plantedeler.
  • Utbredelse og biologi: Damkaruss er satt ut i mange vann, både med vilje og ved uhell, som en agnfisk. Tilholdsstedene er derfor ganske tilfeldig. De nordligste forekomstene er i Kittilä og Sodankylä i Lappland. Den er mer utbredt i de næringsrike innsjøene i Midt- og Sør-Finland. Finnes også i tilsvarende næringsrike viker i Finskebukta og Bottenvika, så langt nord som Vaasa. Karuss er en dårlig konkurrent til andre arter, og lever den sammen med andre fiskearter, er det vanligvis få av den. Karussens sterke side er evnen til å tåle lavt oksygennivå om vinteren. Dette gjør at den kan overleve i næringsrikt vann med lite oksygen. Den kan også overleve i dammer som fryser til is, ved å grave seg ned i bunnslammet. Derfor er den ofte den eneste arten i små og næringsrike dammer.
Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!

National fishing travel site of Finland: www.fishinginfinland.fi




Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page