10 20 40 60 cm

mittakaava > 60 cm

         
Bilder:

Gösta Sundman: Suomen Kalat (Kansalliskirjasto, The National Library of Finland), Lauri Urho

Laks

Salmo salar (L.)

  • Familie: Laksefamilien – Salmonidae
  • Lignende arter: ketalaks, pukkellaks, regnbueørret, stillehavslaks, ørret
  • Størrelse: 60–110 cm, 2–12 kg, kan komme opp i 30 kg.
  • Beskrivelse: Avsmalnende kropp, strømlinjeformet for å gi fart og smidighet. Gattfinnen har maks 12 finnestråler, og dette skiller laksen fra stillehavsartene i laksefamilien. Laks og sjøørret (saltvannsvarianten av ørret) ser ganske like ut, på samme måte som ferskvannsvarianten av laks og innsjøørret. Men laks kan skilles fra sjøørret på den smalere halefinneroten, som gjør at den kan løftes opp etter halen. I tillegg har bakerste kant av halen en kløft, mens sjøørretens hale er rett eller til og med litt utbuet, selv om dette ikke alltid er så tydelig hos gytende eksemplarer. Overkjeven går bakover til den bakre kanten av øyet, mens den hos sjøørret går videre bakover. Til forskjell fra sjøørret har laks en enkelt rad med tenner på plogbeinet, og ingen tenner i ganen. Før gyting vokser underkjeven hos hannen ut til en krok. Lakseparr, som finnes i ferskvann, er svært ulike voksne laks. De kan skilles fra ørretparr ved den spissere tuppen av den lange brystfinnen. Skilles også ved overkjeven, som i likhet med den voksne laksen bare går bakover til den bakre kanten av øyet.
  • Farge: Når den er i havet, er laksens sider sølvfarget, og ryggen er mørkegrønn til blå. Laksen får svarte prikker over sidelinjen, noen formet som en X. Det er få prikker på gjellelokket, og ingen på finnene. Gytende voksne blir mørkere, og sidene blir mer røde eller bronsefargede. Den får også røde prikker. Ferskvannsvarianten av hunnlaks blir nesten svart.
    Lakseparr har 8 10 mørke vertikale bånd på sidene (”parrmerker”) og noen få røde prikker. Fettfinnen er mørkegrå til svart.
  • Formering: Laksen forlater havet (eller innsjøen) og vandrer opp i barndomselven for å gyte om våren og sommeren.
    Gytingen foregår mellom september og november, i vann som er 0,5–3 meter dypt, og kan pågå i opptil to uker. De fleste laks dør etter gytingen, og bare 3–6 % overlever slik at de kan svømme tilbake og gyte på nytt. Færre enn 1 % gyter tre ganger. I Finland er de fleste laks et resultat av utsettingsprogrammer. Selv om de vandrer til munningen av barndomselven, er ofte adgangen til gyteplassen sperret av demninger og andre elveanlegg.
  • Mat: I ferskvann lever yngelen av plankton og små virvelløse dyr. I havet lever laksen for det meste av østersjøsild og brisling.
  • Utbredelse og biologi: På grunn av utsetting finnes den over hele Østersjøen og i elvemunninger. Bare to elver har i dag naturlig gytende bestander av østersjølaks: Tornionjoki og Simojoki. Laks fra Nordishavet gyter i Tanaelva (Tenojoki) og Neidenelva (Näätämöjoki). I Vuoksi-vassdraget i Sørøst-Finland finnes det en naturlig bestand med laks uten tilgang til havet. Men på grunn av menneskeskapte hindringer er også denne bestanden avhengig av utsetting. Laks har også blitt introdusert i innsjøen Inarinjärvi i Lappland.
Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie
Download NatureGate app for iPhone! Download NatureGate app for Android!

National fishing travel site of Finland: www.fishinginfinland.fi


Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page