10 20 40 60 cm

mittakaava < 60 cm

         
© Copyright: Bilder:

Gösta Sundman: Suomen Kalat (Kansalliskirjasto, The National Library of Finland), Lauri Urho, Jouko Lehmuskallio

. All rights reserved.

Sik

Coregonus lavaretus

  • Familie: Laksefamilien – Salmonidae
  • Lignende arter: Lagesild, peledsik
  • Størrelse: 15–55 cm, sjelden mer enn 2 kg. Størrelsen varierer mye mellom bestandene.
  • Beskrivelse: Sikene varierer generelt mye i kropps- og hodeform. De har i mange år bydd på problemer for vitenskapsfolkene som prøver å klassifisere dem i arter, underarter og til og med forskjellige raser. Den vanligste måten å identifisere sik på, er sannsynligvis å telle antall gjellegitterstaver på den første gjellebuen. Ifølge en ny type genundersøkelse er det ingen vitenskapelige årsaker til å dele vanlig sik inn i flere arter. Vanlige kjennetegn hos sikartene er en avsmalnende kropp, en fettfinne typisk for laksefamilien og en noe utstående overkjeve. Den har en kort og tynn snute, og dette skiller sik fra de ellers ganske like lagesild og peledsik. Hos lagesild er det underkjeven som stikker ut, mens kjevene hos peledsik er like lange. De minst typiske sikene når det gjelder utseende er enkelte dvergsiker som finnes i innsjøene i Lappland. Disse blir sjelden mer enn 20 cm lange og kan lett forveksles med lagesild. De har et uproporsjonalt stort hode og store øyne, og de har også andre farger enn annen sik. Planktonspisende sik i de store vassdragene i Sør-Finland, i tillegg til vandrende havbestander som går opp i elver for å gyte, vokser mye fortere. Disse kan skilles fra lagesild ved størrelsen.
  • Farge: Ryggen er mørk blågrønn eller brun, sidene er sølvfarget og buken er lys. Finnene er mørkegrå. Dvergbestandene i innsjøene i Lappland er nok for det meste brunaktige.
  • Formering: Gyter om høsten, mellom september og november, avhengig av temperaturen i vannet. Forskjellige sikbestander i samme vann kan gyte til forskjellige tider. Sikbestander i både innsjøer og i havet kan gå opp elver for å gyte, mens andre blir værende i havet eller innsjøen for å gyte.
  • Mat: Igjen varierer det mellom ulike bestander. Hovedføden består av bunnorganismer eller plankton. Større fisk tar overflateinsekter og små fiskeyngel.
  • Utbredelse og biologi: Finnes i ferskvann over hele Finland, i tillegg til alle havområder. Foretrekker generelt kaldt, rent og oksygenrikt vann.
Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!

National fishing travel site of Finland: www.fishinginfinland.fi


Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page