Myosotis laxa ssp. baltica Myosotis laxa ssp. baltica Myosotis laxa ssp. baltica

© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Dikeforglemmegei

Myosotis laxa

  • Familie: Rubladfamilien – Boraginaceae
  • Høyde: 10–40 cm
  • Blomst: Regelmessig, blomsterdekke femdelt. Kronen koblet, nesten hjulformet, lyseblå. Blomsterbeger koblet, klokkeformet, med smalt trekantete fliker, glatthåret. Pistillen består av to koblede fruktblader. Fem pollenbærere. Blomsterstanden en enkeltsidig kvast.
  • Blader: Vekselvise. Basale blader med korte stilker, stilk vinget. Bladplate smalt elliptisk til spadeformet, med avrundet tupp. Stengelbladene nesten uten stilk, noen ganger spisse. Alle bladene nesten hårløse på undersiden, oversiden har utstående hår.
  • Frukt: En firedelt spaltefrukt (schizocarp). Små nøtter litt flattrykt, avsmalnende, brune, blanke.
  • Voksested: Strender, grøfter, fuktige enger. Noen ganger under vann i elver.
  • Blomstringstid: Juni–august.

Forglemmegeiene (Myosotis spp.) er lave, hårete planter. De bærer himmelblå blomster i såkalte enkeltsidige kvaster. Andre generelle særtrekk er blomsterstand uten blader, og glatte, små nøtter uten hår. Slekten består av 50 arter (hvorav 10 i Finland). Slektsnavnet Myosotis er gresk og betyr “museører”. Navnet kommer av de hårete, avrundede bladene.

Dikeforglemmegei er vanligvis toårig og opprett. Den foretrekker steder der det er huller i plantedekket. Den liker også nitrogenrike hauger med dødt, råtnende plantemateriale. Dikeforglemmegei kan forveksles med engforglemmegei (M. scorpioides), selv om førstnevnte skiller seg ut ved at den mangler jordstengel (rhizome), har mindre blomster og har en sylindrisk, glatthåret stengel.

På kysten av Finland finnes det en underart av dikeforglemmegei (ssp. baltica) som er ettårig og har oppstigende eller liggende stengler med lange leddstykker. Den er bare vanlig på Åland og i Sørvest-Finland, hovedsakelig på øyene, der den vokser på enger ved sjøen eller mellom steiner.

Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page