Ssp. minor & ssp. pratensis

© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Geitskjegg

Tragopogon pratensis

  • Familie: Korgplantefamilien – Cichoriaceae (Compositae)
  • Høyde: 30-100 cm.
  • Blomst: Mange lysegule, tungeformede, små stråleblomster gruppert i blomsteraktige hoder (capitula), 2-5 cm brede. Krone med 5 koblede kronblader, i spissen tungeaktig og 5-tannet. Blomsterbeger omformet til en pappus. Pollenbærere fem, pollenknapper sammenkoblet til et rør rundt griffelen. Pistill med to koblede fruktblader, enkeltsittende griffel, arr toflikete. Hode (capitulum) støttes av ca. 8 dekkblader. Hoder (capitula) enkeltsittende, på enden av stengel eller greiner.
  • Blader: Vekselvise. Gressaktige: Stilkløse, lineære, spisse, med hele kanter og parallelle nerver. Stengelblader basalt brede, omsluttende, med kanaler.
  • Frukt: En stor, oval frukt (cypsela) kronet med en langstilket pappus med forgrenete, fjæraktige hår.
  • Voksested: Veikanter, parker. Ofte i tilknytning til gamle herregårder, kirker og borger.
  • Blomstringstid: Juni–juli.

På grunn av sine gresslignende blader kan geitskjeggen lett skilles fra de fleste andre korgblomster med melkesaft. Et annet viktig kjennetegn på denne arten er at blomsterhodene bare er åpne om morgenen. Dette er forklaringen på det spesielle engelske tilnavnet, Jack-go-to­-bed-at-noon.

Geitskjegg er ikke hjemmehørende i Finland, men har spredd seg hit via mennesker. Spredningen av de store fruktene understøttes av luftstrømmer fra passerende trafikk. Planten er vanligvis toårig, og den dør etter blomstring. Pæleroten til geitskjegg, som inneholder mye melkesaft, er spiselig. Hvis den stekes, kan den brukes som kaffeerstatning.

I Finland finnes det to underarter av geitskjegg. Ssp. pratensis er høyere. Ssp minor vokser lengre sør, og dekkbladene er omtrent dobbelt så lange som kronbladene (små stråleblomster).

Andre arter i samme familie

Follow us!

Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page