Scortzonera hispanica

© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Griseblad

Scorzonera humilis

  • Familie: Sikorifamilien – Cichoriaceae (Compositae)
  • Høyde: 20–30 cm. Stengel uten forgreninger, flere stengler vanlig.
  • Blomst: Nesten 100 småblomster utgjør et 5–6 cm bredt hode (capitulum). Kronen lysegul, ofte med et anstrøk av mørkelilla, tungeaktig med 5-tannet tupp. Blomsterbeger omformet til en fnokk (pappus). Dekkblader i flere kranser. De ytre grønne, myke og mykhårete, trekantete. De indre lineære med smale hinneaktige kanter, tette frynser nær tuppen. 5 pollenbærere. Pistill bestående av 2 koblede fruktblader. Hode enkeltsittende på toppen av stilken.
  • Blader: Langstilkede basale blader, hele, ca. 25 cm lange, først dunaktige, deretter mer eller mindre hårløse. Furet stilk, smale grønne vinger, mykhårete. Bladskaft elliptisk, avsmalnende, parallellnervete. Stengelblader vanligvis få, vekselvise, små, uten stilk. Bladløse slirer ved stengelens base.
  • Frukt: Sylindrisk, brun og nesten glatt, 10 mm lang fjæret frukt (cypsela).
  • Voksested: Åsskog, glenner, skogkanter, tørre skråninger, veikanter.
  • Blomstringstid: Juni–juli.

Artene i slekten Scorzonera ligner på geitskjegg (Tragopogon spp.). Slekten omfatter rundt 100 eurasiske og nord-afrikanske arter. Det er ca. 30 arter i Europa, der halvparten er sørlige og stedegne.

I Finland er griseblad helt klart en en sørlig art. Den er kontinental, og trives i åpne åsskoger der det hogges trær. Den brune roten på grisebladplanten inneholder mye melkesaft. Når roten åpnes, blir det hvite fyllet raskt rødlig eller brunlig.

Svartrot (S. hispanica), som dyrkes pga. sin spiselige rot, er en nær slektning av griseblad.

Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page