© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Kvassdå

Galeopsis tetrahit

  • Familie: Leppeblomstfamilien – Lamiaceae (Labiatae)
  • Høyde: 20–70 cm
  • Blomst: Kronen toleppet, hårete, 15–20 mm lang, består av 5 koblede kronblader, rosa til mørk lilla med en gul flekk på øvre halvdel. Den 3-flikete nedre leppen er mørkere, vanligvis med mørke tegninger, ved kanten lysere. Midtfliken på underleppen flat, nesten kvadratisk, med noe avrundet spiss. Overleppen hvelvet. Blomsterbeger regelmessig, klokkeformet, består av 5 koblede, hårete begerblader. Begerfliker smale, men kraftige, spisse, kjertelhår med rød tupp ytterst. Pistill med 2 koblede fruktblader, firedelt fruktknute, enkeltsittende griffel, arr toflikete. Pollenbærere 4, 2 lange og 2 korte, alle sitter festet på den nedre delen av kronen.
  • Blader: Motsatte, med stilk. Bladplate eggformet med en lang avsmalnende tupp, glatthårete, kanter med store tenner.
  • Frukt: En firedelt spaltefrukt (schizocarp). Delfrukt oval, noe flat, brun.
  • Voksested: Dyrket mark, udyrket mark, bergområder.
  • Blomstringstid: Juli–september.

Kvassdåen er en klart nitrofil, ettårig ugressplante. I Finland er den en mer vanlig inntrenger på kulturskapte voksesteder, for eksempel dyreinnhegninger og søppeldynger, enn den nære slektningen G. bifida. Artens frø er ikke levedyktige i lang tid. De kan bli uvirksomme allerede etter tre år.

Kvassdåen kan være vanskelig å skille fra vrangdåen (G. bifida). Man kan derimot se forskjell på de to artenes krone. Midtfliken på underleppen på G. bifida er tagget og klart lengre enn den er bred. I tillegg er leddstykkene på stengelen vanligvis tetthårete over hele lengden. Under dem sitter det vanligvis kjertelhår med lys tupp, men det kan også hende de mangler. Leddstykkene på kvassdåen er korthårete eller hårløse på den nedre halvdelen, og kjertelhårene under leddstykkene har rød tupp.

Man kan skille dåene fra tvetannene (Lamium spp.) ved hjelp av bladnervene. De har fjærnervete blader, mens tvetannenes bladnerver har en tydelig nettstruktur. Blomsterstrukturen er også forskjellig. Tvetannene har også en toleppet krone, men sideflikene på underleppen er enten små, koblet sammen med midtfliken, eller de mangler helt.

Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page