© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Myktvetann

Lamium amplexicaule

  • Familie: Leppeblomstfamilien – Lamiaceae (Labiatae)
  • Høyde: 10–30 cm
  • Blomst: Kronen toleppet, hårete, 15–20 mm lang, med 5 koblede kronblader, rødrosa. Overleppen hvelvet, 3–5 mm lang. Nedre leppe toflikete, omvendt hjerteformet, ca. 2 mm lang. Blomsterbeger med 5 koblede begerblader, 5–7 mm lange, tette, grå hår, fliker kan bli så lange som røret, lang- og kjertelhårete. Pistill med 2 koblede fruktblader, firedelt fruktknute, enkeltsittende griffel, arr toflikete. 4 pollenbærere, 2 lange, 2 korte.
  • Blader: Motsatte, hårete. Nedre blader med hårete stilk, øvre blader uten stilk, omslutter stengelen, også sammenkoblede. Bladplate nyreformet, kantene med noen få, store, avrundede tenner. Bladplate på øvre blader bredere enn de er lange.
  • Frukt: En firedelt spaltefrukt (schizocarp). Delfrukt kantete, brun.
  • Voksested: Hager, enger, udyrket mark.
  • Blomstringstid: Mai–september.

Myktvetannen er et ettårig ugress som likevel ofte overvintrer. Den kan til og med blomstre midt på vinteren hvis været er mildt og bakken ikke er frossen. Denne arten har både vanlige blomster og blomster som ikke åpner seg (kleistogame blomster). De kleistogame blomstene er selvpollinerende siden pollinatorene ikke kan nå pollenbærerne og pistillen. Kleistogame blomster produseres ofte i den kalde årstiden, når det ikke finnes noen pollinatorer. På denne måten sparer planten ressurser og sikrer pollinering. Frøene til myktvetannen har et oljete vedheng (elaiosom) som tiltrekker seg maur på leting etter mat. På denne måten sprer maurene planten til nye steder.

Tvetann skilles fra då (Galeopsis spp.) ved nervemønsteret i bladene. De har nettnervete blader, mens dåene har finnete nerver. Blomsterstrukturen er også forskjellig. Dåene har også en toleppet krone, men den nedre leppen er tydelig treflikete.

Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page