© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Storvassoleie

Ranunculus peltatus

  • Underarter: Ssp. baudotii. Ssp. peltatus.
  • Familie: Soleiefamilien – Ranunculaceae
  • Høyde: 10–250 cm
  • Blomst: Regelmessig, vanligvis 2–3 cm bred. Kronblader vanligvis fem, hvite, men gule nederst. Honninggjemmer nede ved kronbladene nesten pæreformede. Begerblader fire eller fem, butte med hinneaktige kanter. Frittstående fruktblader 30–40. Pollenbærere 15–30.
  • Blader: Vekselvise, hårete, med stilk. Flytende blader (svært sjelden på ssp.baudotii) med lange stilker, akselblader koblet sammen med stilken langs minst en tredjedel av lengden. Flikene på den treflikete bladplaten brede, tannede eller grunt flikete i spissen. Midtfliken er smalere enn sideflikene. Bladene under vann er grønne, har kort stilk og består av tettsittende smale og myke fliker. Mellomformer uvanlige.
  • Frukt: En nøtt (achene).
  • Voksested: Ssp.baudotii: Noe salt brakkvann. R. peltatus ssp. peltatus: Innsjøer og elver.
  • Blomstringstid: Ssp.baudotii: Juli–september. R. peltatus ssp. peltatus: Juni–juli.

Vassoleier er en plantegruppe hvor det er vanskelig å identifisere artene nøyaktig. De krysser seg ofte, noe som gjør det vanskelig å skille dem fra hverandre.

R. peltatus ssp. peltatus har nesten alltid både flytende blader og blader som ligger under vann. I innsjøer vokser den på rundt to meters dybde og krever rent og lite næringsrikt vann. Dersom innsjøen blir tilført næring, er R. peltatus ssp. den første arten som forsvinner. Den er derfor nyttig når man skal vurdere tilstanden til innsjøer som økosystem. I vann som beveger seg, er den mindre følsom for eutrofiering. Denne arten trives også i brakkvann, deltar osv. Den kan vokse helt under vann, men er steril.

R. peltatus ssp. baudotii er en giftig, flerårig vannplante som ofte anses som en økologisk rase av R. peltatus ssp. Den kan derimot gjenkjennes på den vingeløse achenen og mangelen på flytende blader.

I Finland finnes det 4 andre soleiearter. Vassoleien (R. aquatilis) og dvergvassoleien (R. confervoides) utgjør en annen systematisk uklar gruppe. Hjulvassoleien (R. circinatus) kan skilles fra sin slektning gjennom de hårete akselbladene og de runde til bredt vifteformede, kraftige (faller ikke sammen når de tas ut av vannet) undervannsbladene.

Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page