© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Tettegras

Pinguicula vulgaris

  • Familie: Blærerotfamilien – Lentibulariaceae
  • Høyde: 10–20 cm
  • Blomst: Uregelmessig (zygomorf), forholdsvis stor. Kronen dyp fiolett med en hvit flekk på øvre halvdel, med en smal og rett spore, toleppet, øvre leppe toflikete, nedre leppe treflikete (omvendt på blomsterbegerne), nedre leppe med én eller to gule prikker. Pistillen består av to koblede fruktblader. To pollenbærere. Blomster enkeltstående, avsluttende ca. 10 cm lange stilker uten blad.
  • Blader: Rosettstilte, hele Bladplate ca. 3 cm langt, elliptisk, med hele, lett innrullede kanter, hårløs på undersiden. Øvre overflate dekket med sekretoriske kjertler og lange, kjertelhår.
  • Frukt: En gulbrun, oval kapselfrukt. Smale frø, bleke, svært fint nettåret.
  • Voksested: Næringsrike myrer, fuktige enger, kilder, bredder, morener og fuktige klipper.
  • Blomstringstid: Juni–juli.

Blærerotfamilien består av to slekter: Tettegras (Pinguicula) og blærerot (Utricularia). Slekten Pinguicula er ganske ensartet og består av 35–50 arter som for det meste forekommer i Europa, Nord-Asia og Nord- og Sør-Amerika. I Finland finner vi tre tettegrasarter, nemlig tettegras, fjelltettegras (P. alpina) og dvergtettegras (P. villosa)

Tettegras trives ikke på tørre steder. Som soldoggen (Drosera spp.) er de insektetende. Som et tillegg til fotosyntesen får de ekstra næringsstoffer ved å fange insekter. Kjertlene på den øvre overflaten av bladene utskiller et klebrig slim for å fange bytter og fordøye enzymer for å løse opp vevet. Tettegras er tilpasset insektbestøvning. Arten tettegras bestøves av bier og humler. Tettegras overvintrer ved hjelp av knollformede knopper.

Follow us!

Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page