Galeopsis bifida & Galeopsis speciosa

© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.

Vrangdå

Galeopsis bifida

  • Familie: Leppeblomstfamilien – Lamiaceae (Labiatae)
  • Høyde: 20-70 cm.
  • Blomst: Kronen toleppete, hårete, vanligvis mindre enn 15 mm lang, med 5 koblede kronblader, gulhvit eller rosa, midtfliken på den nedre leppen med smale og bleke kanter. Midtfliken på den treflikete nedre leppen ofte konveks, tydelig lengre enn bred, med hakkete tupp. Overleppen hvelvet. Blomsterbeger regelmessig, klokkeformet, består av 5 koblede, hårete begerblader. Begerfliker smale, men kraftige, spisse, endespiss, ytre overflate med kjertelhår med lyse tupper. Pistill med 2 koblede fruktblader, firedelt fruktknute, enkeltsittende griffel, arr toflikete. Pollenbærere 4, 2 lange og 2 korte, alle sitter festet på den øvre delen av kronen.
  • Blader: Motsatte, med stilk. Bladplate eggformet til elliptisk med en lang avsmalnende tupp, glatthårete, ofte også kjertelhårete under, kanter med store, skarpe tenner.
  • Frukt: En firedelt spaltefrukt (schizokarp). Delfrukt oval, noe flat, brun.
  • Voksested: Dyrket mark, udyrket mark veikanter, skogrydninger, strender og andre åpne voksesteder.
  • Blomstringstid: Juli–september.

Rasen til vrangdåen, som betraktes som hjemmehørende i Finland, skiller seg fra den ugressaktige fremmede bestanden ved at den har en kremfarget krone. Den vokser ofte på strender, også på de ytre øyene, men den kan også invadere dyrket mark. Dette er den eneste arten av Galeopsis som er hjemmehørende i Finland. Frukten sprer seg vanligvis til nye steder med dyr, enten festet til pelsen eller i næringskanalen.

Vrangdåen er selvbestøvende, akkurat som den lignende kvassdåen (G. tetrahit). De to artene kan skilles fra hverandre via kronen. Midtfliken på underleppen på G. bifida er tagget og klart lengre enn den er bred. I tillegg er leddstykkene på stengelen vanligvis tetthårete over hele lengden. Under dem sitter det vanligvis kjertelhår med lys tupp, men det kan også hende de mangler. Leddstykkene på kvassdåen er korthårete eller hårløse på den nedre halvdelen, og kjertelhårene under leddstykkene har rød tupp.

Man kan skille dåene fra tvetannene (Lamium spp.) ved hjelp av bladnervene. De har fjærnervete blader, mens tvetannenes bladnerver har en tydelig nettstruktur. Blomsterstrukturen er også forskjellig. Tvetannene har også en toleppet krone, men sideflikene på underleppen er enten små, koblet sammen med midtfliken, eller de mangler helt.

Andre arter i samme slekt
Andre arter i samme familie

Follow us!



Identifiser arter!

Sivun alkuun / Top of the page