© Copyright: Bilder: Jouko Lehmuskallio.
All rights reserved.
Fjellsyre
Oxyria digyna
- Familie: Syrefamilien/slireknefamilien – Polygonaceae
- Høyde: 10–30 cm
- Blomst: Det grønnaktige blomsterdekket består av to kranser av ulik størrelse. Bladene i den indre kransen er ca. 2–2,5 mm lange, opprette, bredt spadeformede og former et fruktbeger. Bladene i den ytre kransen er ca. 2 mm lange, spredte og smalt elliptiske. Seks pollenbærere. Pistillen består av to koblede fruktblader, to grifler.
- Blader: Langstilkede og hårløse baseblader i en rosett. Bladskaft rundt til nyreformet, kjøttfullt, rundtannet, grønt eller rødt. Stengelblader vanligvis fraværende eller enkeltsittende. Akselbladsliren hinneaktig, kort, løs og brun.
- Frukt: En bredvinget nøtt med arr-rester i enden. Vingene er dyprøde når de er modne.
- Voksested: Snøleier, fjellenger, bekkesider.
- Blomstringstid: Juni–august.
Det finnes bare to arter i fjellsyrens slekt på verdensbasis. Den andre arten (O. sinensis) vokser i Himalayafjellene. På norskekysten har det blitt funnet fjellsyrepollen i jordlag som er opptil 12 600 år gamle. Den må derfor ha vært blant de første plantene som fulgte i sporet til de smeltende isbreene under siste istid. En annen mulighet er at arten overlevde istiden i små områder som ikke var dekket av is.
Fjellsyren er en spiselig, flerårig plante som vokser på høyfjellet. Bladene smaker syrlig og er rike på C-vitamin. De er derfor populære blant lapper og eskimoer. Fjellsyren trives best i nitrogenrik jord, ettersom den kan nyttegjøre seg nitratene i f.eks. fugleekskrementer når den produserer aminosyrer.
Andre arter i samme familie
Follow us!
